Gode rammer for en åpen og opplyst samtale og debatt blir enda viktigere når prioriteringene blir tøffere.

Landstinget i KS tar til etterretning at PST i trusselvurderingen for 2020 påpeker at myndighetshat, sjikane, personlig uthenging og truende ytringer mot enkeltpersoner på sosiale medier er blitt dagligdags, og at unge politikere eller politikere som er engasjert i innvandrings-, miljø- og avgiftspolitikk er særlig utsatt.

Undersøkelser gjennomført for KS viser at fire av ti lokalpolitikere har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler, og at mange som følge av hat og trusler utøver selvsensur, unnlater å ta ordet i betente saker, eller holder seg unna bestemte saksfelt. Landstinget er dypt bekymret for at folkevalgtes ytringsfrihet på denne måten blir begrenset i praksis.

Som representant for innbyggerne har folkevalgte et ansvar for å bidra til en opplysende debatt om saker av betydning for innbyggerne, for å lytte til argumenter og motta innspill – også når det uttrykkes uenighet. Gode rammer for en åpen og opplyst samtale og debatt blir enda viktigere med stigende forventninger, trangere økonomiske rammer og tøffere prioriteringer.

Lokale og regionale folkevalgte har et selvstendig ansvar for å bidra til opplysende diskusjoner og debatter med god meningsbryting og argumentasjon. Landstinget forventer at politikere selv er rollemodeller i diskusjoner og debatter.

Landstinget forventer at nasjonale myndigheter sikrer gode rammer for en åpen og opplyst offentlig samtale. Lovverket, PST og politiet må på en god måte bidra til å forebygge og håndtere hat og trusler mot lokale og regionale folkevalgte. Landstinget ber regjeringen vurdere om hatefulle ytringer mot folkevalgte bør virke særlig straffeskjerpende.

Landstinget forventer at staten bidrar med og synliggjør kunnskap om hvor grensene går mellom ytringsfrihet og hets og trusler rettet mot lokale folkevalgte. Den kommende ytringsfrihetskommisjonen vil være et viktig bidrag til dette, og må ivareta det kommunale perspektivet.