Publisert: 16.05.2022

Konsumprisindeksen (KPI)

12-månedersveksten i KPI gikk markert opp i april, fra 4,5 prosent i mars til 5,4 prosent i april. Den underliggende inflasjonen (12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer – KPI-JAE) økte også, fra 2,1 prosent i mars til 2,6 prosent i april.

Økningen i prisveksten kan i stor grad føres tilbake til strømpris og prisen på flyreiser. Sistnevnte løftet KPI-veksten med 0,3 prosentpoeng, mens økningen i strømprisene fra mars bidro med 0,6 prosentpoeng. Økningen i strømprisene i april henger sammen med at den midlertidige nedjusteringen av el.avgiften falt bort og at det var en betydelig økning i spotprisene i Midt-Norge som likevel bare var 1/4 -del av prisene i Sør-Norge.

Prisveksten for matvarer har så langt vært nokså moderat, og på 12-månedersbasis var denne prisveksten 1,7 prosent. 

Nasjonalregnskap

BNP for fastlandsøkonomien økte med 1,0 prosent i mars og var med det 3,1 prosent høyere enn i februar 2020. Forutsatt en underliggende vekst i økonomien på 1,75 prosent var BNP 0,6 prosent for lav for å være på konjunkturmessig samme nivå som før pandemien, når BNP brukes til å definere konjunktursituasjon.

Både varekonsum og tjenestekonsum økte mye i mars, og det var sterk vekst i alle hovedkategorier av investeringer. Også eksporten økte, mens offentlig konsum gikk litt ned. Markert vekst i importen bidro imidlertid til å dempe økningen i BNP.

Månedstallene er beheftet med ekstra stor usikkerhet, og på noen områder er det lite informasjon. Det er derfor normalt grunn til å legge større vekt på kvartalstallene, som også inneholder langt flere variabler. Utfordringene er imidlertid nåe det skjer store endringer på kort tid. Forløpet gjennom det siste halvåret har imidlertid vært sterkt preget av pandemien. Fastlands-BNP var således 0,6 prosent lavere i 1. kvartal enn i 4. kvartal i fjor. Dette fallet kan føres tilbake til et klart fall i desember og videre til januar, mens det deretter har vært vekst.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte med 0,5 prosent fra februar til mars, men er likevel 0,5 prosent lavere enn rett før pandemien. Den petroleumsrettede produksjonen har gått litt ned de to siste måneden, og er vel 8 prosent lavere enn i februar 2020. Den øvrige industriproduksjonen har dermed økt litt mer i det siste og er nær 3 prosent høyere enn før pandemien.

Byggekostnadsindeksen

Byggekostnadsindeksen for boliger økte i april med 1,4 prosent, etter at materialkostnadene økte med 2,8 prosent. Overhenget fra april, altså hvor mye årsgjennomsnittet i indeksen øker dersom den ikke endres etter mars, er 5,7 prosent. Økte arbeidskraftskostnader må framover ventes bidra til at årsgjennomsnittet i 2022 blir langt høyere.  

Ledige stillinger

Antall ledige stillinger steg fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år med 7 prosent, og nivået er hele 41 prosent høyere enn på samme tid i fjor og 56 prosent høyere enn gjennomsnittet siste 12 år. Økningen i antall ledige stilinger kom først og fremst mellom 1. og 2. kvartal i fjor – hvor økningen var nær 30 prosent. 

Pendlere til Norge

Antall utenlandske pendlere til Norge (også kalt «ikke bosatte» eller «korttids arbeidsinnvandrere») var i 1. kvartal 75.000. Det var første gang etter pandemien at antallet var høyere enn samme kvartal året før, og økningen var 12 prosent. Men nivået er 13 prosent eller 11.000 jobber lavere enn i 1. kvartal 2020.

Tallene er ikke sesongjustert så det er litt vanskelig å si når dette egentlig snudde, men 2. kvartal 2021 ser ut til å representere bunnivået med 61.000 jobber. I 4. kvartal 2021 var antallet jobber kommet opp i 82.000. Dette er normalt et kvartal med langt flere jobber enn i 1. kvartal, men det er likevel grunn til å tro at antallet har vært på veg opp underliggende sett.

RNB og Kommuneproposisjonen

Konjunkturbilde - prognoser
RNB tegner et bilde av en økonomi i konjunkturoppgang og i høykonjunktur. Prognosene ble endret relativt moderat fra Nasjonalbudsjettet (NB22) og hovedbildet avviker lite fra andre prognosemakere. For 2022 ble arbeidsledigheten justert markert ned, og veksten i fastlands-BNP ble justert litt ned til 3,6 prosent. Aktivitetsveksten i Fastlands-Norge antas å gå klart ned i 2023 til 2,3 prosent.

Finansdepartementet legger frontfagsrammen på 3,7 prosent til grunn for lønnsveksten i 2022. Konsumprisene anslås å vokse med 3,4 prosent.

I 2022 ligger Finansdepartementet fremdeles veldig høyt på anslaget på privat konsum med en vekst på hele 9,1 prosent. Til tross for et lite løft i reallønna og markert økning i sysselsettingen fremstår dette som meget optimistisk gitt at også renta ligger an til å øke framover. Endringer her trenger imidlertid ikke ha veldig stor betydning for aktiviteten i fastlandsøkonomien, ettersom importandelene på det marginale konsumet kan være ganske høy (for eksempel utenlandsreiser og biler). 

Oljepengebruk
Høykonjunkturen i norsk økonomi innebærer at det nå både er kortsiktige og langsiktige hensyn som taler for en beskjeden oljepengebruk: På kort sikt er det ønskelig at aktiviteten dempes. På lang sikt er det et ønske om å få offentlige finanser robuste og bærekraftige. Oljepengebruken i 2022 antas nå å tilsvare 10,3 prosent av fastlands-BNP. Denne andelen anslås nå å gå ned med 0,5 prosentpoeng fra i fjor til i år.

Endringen i oljepengebruk regnes ofte som en indikator for ekspansiviteten til budsjettet, altså i hvilken grad budsjettet stimulerer (eller bremser) aktiviteten i økonomien. Som en indikator for hvordan budsjettet virker på økonomien har det imidlertid store svakheter. Virkningen på økonomien av pengebruk eller beskatning vil være forskjellig avhengig av hvordan pengene brukes og hva som beskattes hvordan. Det er også store spørsmål til periodisering og hvordan og hva som skal korrigere for konjunkturutviklingen. De som utelukkende argumenterer med utviklingen i denne indikatoren når budsjettets virkning på aktiviteten og rentesettingen vurderes, overforenkler derfor.

Oljeinntekter og fond
Anslaget for statens petroleumsinntekter i 2022 er oppjustert med hele 656 mrd. kroner fra NB22, til 933 mrd. kroner. Så langt har de økte petroleumsinntektene imidlertid bare bidratt til å redusere fallet i oljefondet, og innebærer slik det nå ser ut til at 3-prosentbanen neppe øker noe av betydning fra 2022 til 2023.  

Kommuneøkonomi - skatt
Det ventes en merskattevekst i kommunesektoren på hele 21 mrd. kroner i 2022. 11,5 mrd. kroner trekkes inn i år. Merskatteveksten etter denne inndragningen er da på 9,5 mrd. kroner, men 2,5 mrd. kroner av dette er kun midlertidig i år. Poenget med det er at sektorens inntekter i 2023 vil bygge på sektorens faktiske skatteinngang i 2022 fratrukket 14 mrd. kroner.   

Kommune økonomi - kommunal deflator
Merskatteveksten får bein å gå på. Pris- og lønnsveksten kommunesektoren står over for (kommunal deflator) er revidert opp (fra NB22) med 1,2 prosentpoeng til 3,7 prosent. Samtidig er fasiten for den kommunale deflatoren for 2021 oppjustert med 1,0 prosent. Prisnivået i 2022 er dermed nå anslått å være 2,2 prosent høyere enn det som ble lagt til grunn ved behandlingen av Statsbudsjettet. Det økte prisnivået reduserer kjøpekraften til de frie inntektene med 9,9 mrd. kroner, slik at det samlet sett blir en liten svekkelse på 0,4 mrd. kroner.

Det stopper dessverre ikke der. Min vurdering er at deflatoren for 2022 er alt for lavt anslått. Byggekostnadene har fortsatt å øke kraftig, og en rekke andre priser er på veg opp. Den reelle kostnadsutviklingen for kommunene sør for Sognefjorden påvirkes av de ekstremt høye spotprisene på strøm, og i motsetning til husholdningene er det ingen strømstøtte for kommunal sektor.

En reel kostnadsvekst i 2022 på i området 4,3-5 prosent vil med RNB-opplegget ellers innebære at kjøpekraften til de frie inntektene i 2022 svekkes med i området 3-6 mrd. kroner sammenliknet med nivået etter behandlingen av NB22/statsbudsjettet 2022.

Kommunesektoren er bekymret for at løftene om kompensasjon for merkostnader og mindreinntekter knyttet til pandemien er blitt nedtonet, og frykter dermed at mangelfull kompensasjon vil svekke kommuneøkonomien ytterligere i 2022. 

Kommuneøkonomien i 2023
Kommuneproposisjonen signaliserer en realvekst i frie inntekter for 2023 på 1,8-2,3 mrd. kroner i 2023. Sammen med forutsetningene i RNB gir dette imidlertid ingen kjøpekraftsforbedring for kommunesektoren når en måler mot realinntektsnivået i 2022 slik det ble anslått etter vedtaket av NB22/statsbudsjettet 2022 i desember. Selv uten en kostnadssprekk i 2022 vil ytterligere inndragningen av skatteinntekter og det økte kostnadsnivået ved inngangen til 2023 innebære et reelt inntektsfall på 0,6-1,1 mrd. kroner. Samtidig er de økte kostnader knyttet til utviklingen i befolkningen som skal finansieres av frie inntekter anslått til 1,4 mrd. kroner.

Kritikk mot rentebanen

Kritikk mot Norges Banks siste rentebane kan reises langs flere ulike linjer, men alle konkluderer med at renteutsiktene er for høye. De går på modellen/forståelsen av økonomien virkemåte, fornuften i å bekjempe importerte inflasjonsimpulser, forståelsen av mandatet og til slutt at prognosene ikke tar inn over seg i tilstrekkelig grad de negative effektene på norsk økonomi av økte råvarepriser, og andre internasjonale priser, og konsekvensene av Ukrainakrigen.

Økonomiens virkemåte
Modell-argumentet er at modellene som benyttes undervurderer hvor kraftig en renteoppgang demper konsumetterspørselen. Begrunnelsen er at modellene ikke fanger opp at gjeldsgraden i husholdningene har økt over tid.

Tilbudsside drevet inflasjonsvekst
Å bekjempe tilløpene til økt norsk inflasjon som strammer fra økte råvarepriser og økt prisvekst på importerte ferdigvarer ved å redusere innenlandsk etterspørsel er ikke fornuftig. Men det kan argumenteres for at norske renteøkninger skal hindre en norsk pris-lønnsspiral. 

Vektlegging av høy sysselsetting
Mandat-argumentet er at banken legger for liten vekt på den delen som sier at en skal søke å gjøre sysselsettingen størst mulig. I denne sammenheng kan man også peke på at de realøkonomiske kostnadene av en periode med en inflasjon noe høyere enn målet, for eksempel 5 prosent, trolig er neglisjerbare. 

Hvor mye opp og hvorfor
Når dette er sagt, er det liten uenighet om at norske renter bør øke. Spørsmålet er hvor mye og i noen grad hvorfor. Dersom det viser seg at de makroøkonomiske prognosene var for optimistiske, vil den realiserte rentebanen bli lavere. Men det er liten tvil om at presset i arbeidsmarkeder nå er svært høyt, og at det isolert sett klart taler for innstramminger både i penge- og finanspolitikken. Hvor stor det underliggende presset er, er imidlertid mer usikkert. En kan tenke seg at mye av det høye presset direkte og indirekte har sammenheng med pandemien og at mye av presset vil gå over «av seg selv». Arbeidskraftsreservene er store, jamfør de nye arbeidsindikatorene som SSB presenterte i forrige ukes makrotall, men det er også klart at det er spesielle utfordringer med å få nok arbeidskraft med de riktige kompetansene.

Markeder

Det har vært en svært turbulent uke for kronekursen. Fra forrige fredag til torsdag svekket krona seg importveid med 3,3 prosent, men uke-svekkelsen ble redusert til 2,6 prosent på fredag.  Sammenliknet med da krona var på det sterkeste i slutten av mars, har krona svekket seg med nesten 9 prosent. Kronesvekkelsen har bidratt til å øke kroneverdien av oljefondet som fredag kveld «bare» var 500 mrd. kroner lavere enn ved inngangen til året. Kronesvekkelsen fra nyttår har trolig bidratt til å redusere dette fallet i med 400-500 mrd. kroner. Oljeprisen var onsdag nede i 101 dollar per fat, men kom fredag kveld opp i 111 dollar, bare 2 dollar lavere enn forrige fredag.