Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 4 utgjør 88 prosent av de ansatte i KS-området. Kapittel 3 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere (f.eks. leger, advokater og ingeniører).

Kapittel 4 er delt inn stillingsgrupper. En stillingsgruppe vil si stillinger med samme krav til utdannelsesnivå. For eksempel har både en adjunkt og en spesialsykepleier 4-årig U/H-utdannelse. Dermed er de i samme stillingsgruppe. Hver stillingsgruppe og ansiennitetstrinn har en garantilønn, det vil si laveste årslønn en arbeidstaker kan ha. Lavest garantilønn har stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» ved null års ansiennitet med 324.900 kroner (etter mekling i 2022). Høyeste garantilønn har stillingsgruppen «Lektor med tilleggsutdanning» ved 16 års ansiennitet med 691.000 kroner (etter mekling i 2022). Garantilønnstabellen er designet slik at jo høyere utdannelse en arbeidstaker har, jo høyere inntekt får en over livsløpet (Se her).

Ved de sentrale lønnsoppgjørene i KS-området, gis sentrale lønnstillegg per stillingsgruppe og ansiennitetstrinn. Det vil si at størrelsen på lønnstillegg kan variere mellom stillingsgruppene, og i tillegg variere med ansiennitet innenfor stillingsgruppene. Tabellen under viser hvordan de sentrale tilleggene ble gitt i 2021-oppgjøret.

Sentrale lønnstillegg i 2021

Tabellen under viser gjennomsnittlig kronetillegg per årsverk per stillingsgruppe for årene 2018 til 2021. Det vil altså si gjennomsnittet for alle ansiennitetstrinnene for hver stillingsgruppe. Tallene er vektet med antall årsverk på hver ansiennitetstrinn, og tar dermed hensyn til at det for eksempel er flere med 16 års ansiennitet enn med 0 års ansiennitet.

Kilde: KS
(*) Tallene er uten lokal pott. Den lokale potten utgjør i underkant av 5.000 kroner per årsverk.

Gjennomsnittlig kronetillegg per årsverk per stillingsgruppe i HTA kapittel 4

I 2021 ble den anslåtte rammen fra frontfaget 2,7 prosent. Tilleggene som ble gitt i KS-oppgjøret tilsvarte en ramme på 2,8 prosent. Lavest tillegg fikk stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» med et gjennomsnitt for alle ansiennitetstrinnene på 11.900 kroner. Høyest tillegg ble gitt til stillingsgruppen «Lektor med tilleggsutdanning». Tilleggene i denne stillingsgruppen varierte med ansiennitet fra 16.500 til 22.000 kroner, med et gjennomsnitt for alle ansiennitetstrinnene på i underkant av 20.000. I 2021-oppgjøret ble i tillegg til sentrale lønnstillegg satt av en pott til lokale forhandlinger tilsvarende 1,0 prosent.

I 2020 ble den anslåtte rammen fra frontfaget historisk lav på 1,7 prosent. Overheng fra året før, samt anslått glidning utgjorde 1,6 prosent. Med kun 0,1 prosentpoeng igjen av disponibel ramme til sentrale lønnstillegg, ble kronetilleggene følgelig også lave. Kronetilleggene varierte fra 1400 til stillingsgruppene uten krav til høgskoleutdanning, samt «Lærer og Stillinger med krav om 3 år U/H-utdanning», til 1900 kroner til stillingsgruppen «Lektor med tilleggsutdanning».

I 2019 ble lønnstillegg gitt som differensierte kronetillegg som varierte med stillingsgruppe og ansiennitet. Lavest kronetillegg fikk stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» med tillegg som varierte med ansiennitet fra 8.000 til 8.900 kroner, med et gjennomsnitt på 8.500 kroner. Høyest kronetillegg fikk stillingsgruppen «Lektor med tilleggsutdanning» som varierte med ansiennitet fra 17.000 til 20.000 kroner, med et gjennomsnitt på 19.100 kroner. 

I 2019 ble det gitt ytterligere tillegg i form av økte garantilønnssatser for utvalgte stillingsgrupper og ansiennitetstrinn. For eksempel ble det gitt et lønnstillegg på 14.000 til stillingsgruppen «Lærer og Stillinger med krav om 3 år U/H-utdanning». Men i tillegg ble garantilønnssatsen ved ti års ansiennitet, hevet til 500.000 kroner. Det vil si at ansatte som etter et lønnstillegg på 14.000 kroner, hadde årslønn under 500.000 kroner, fikk et ytterligere lønnstillegg slik at ny årslønn ble 500.000 kroner. Når både kronetillegg og heving av garantilønnssats legges sammen, var gjennomsnittlig lønnstillegg høyest i stillingsgruppen «Lærer og Stillinger med krav om 3 år U/H-utdanning» med 23.100 kroner. Deretter fulgte stillingsgruppene «Adjunkt og Stillinger med krav om 4 år U/H-utdanning» med et gjennomsnittlig tillegg på nesten 20.000 kroner, og «Lektor med tilleggsutdanning» med et gjennomsnittlig tillegg på 19.100 kroner. Gjennomsnittlig kronetillegg for hele kapittel 4 var 16.300 kroner.

I 2019-oppgjøret ble også satser for kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg hevet (avtalt i 2018, men med virkning fra 2019). Dette er holdt utenom, men det er verdt å merke seg at økte satser for disse tilleggene utgjorde om lag åtte prosent av disponible midler i 2019.  

I 2018 ble lønnstillegg gitt som differensierte kronetillegg som varierte med stillingsgruppe og ansiennitet. Gjennomsnittlig tillegg per stillingsgruppe var lavest i stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» med 5.000 kroner, til nesten 11.200 kroner til «Lektor med tilleggsutdanning». Gjennomsnittlig kronetillegg for hele kapittel 4 var 8.100 kroner. 

Ledere i kapittel 4 er ikke omfattet av garantilønnstabellen, og får ved de sentrale oppgjørene et prosenttillegg. Hva disse tilleggene i snitt utgjør i kroner er også tatt med i tabellen over.

Hvor mye utgjør tilleggene i prosent?

I de fleste oppgjørene har tilleggene i kroner økt med nivå på utdanning. Tabellen under viser hvor mye de sentrale lønnstilleggene er beregnet å øke gjennomsnittlig månedsfortjeneste i prosent. Det vil si hva datolønnsveksten per stillingsgruppe ville ha blitt, dersom det kun var de sentrale tilleggene som ga et bidrag til lønnsveksten. Men lønnsvekst er også påvirket av andre elementer enn kun de sentrale tilleggene. Ansiennitetstillegg, andre lokale tillegg og sammensetningseffekter påvirker også lønnsveksten. Derfor vil ikke lønnsveksten per stillingsgruppe nødvendigvis bli nøyaktig det den er beregnet til. Poenget med tabellen er altså kun å se på hva de sentrale tilleggene bidrar med til lønnsveksten, ikke vise hva lønnsveksten faktisk ble.   

Merk at tallene som framkommer av tabellen ikke er sammenlignbare med det som er årslønnsvekstrammen for oppgjøret det enkelte år. Prosenten angir hvor mye de sentrale tilleggene i gjennomsnitt bidrar med til datolønnsvekst (Se boks nederst for forskjell på datolønnsvekst og årslønnsvekst). For eksempel var rammen for oppgjøret i 2020 1,7 prosent. Overheng og anslått glidning bidro til sammen med 1,6 prosent på rammen. Det vil si at det var 0,1 prosentpoeng igjen av rammen å forhandle om. I 2020 ble det gitt tillegg som for alle stillingsgruppene bidro med 0,3 prosent per dato. Tillegget hadde virkning fra 1. september og bidro dermed til 0,3%*4/12 = 0,1 prosent på rammen. Dermed ble rammen for oppgjøret i 2020 1,7 prosent, selv om tillegg gitt per 1. september utgjorde et tillegg på 0,3 prosent.

Kilde: KS
(*) Tallene er uten lokal pott. Den lokale potten utgjorde 1,0 prosent av lønnsmassen. Dette kommer i tillegg til de sentrale kronetilleggene.

Sentrale lønnstillegg sitt bidrag til lønnsveksten i månedsfortjeneste i HTA kapittel 4

I 2021 bidro de sentrale lønnstilleggene med mellom 2,9 til 3,1 prosent til lønnsveksten. Høyest tillegg i prosent ble gitt til stillingsgruppene «Lektor med tilleggsutdanning» og «Lektor og stillinger med mastergrad» med 3,1 prosent.

I 2020 utgjorde tilleggene like mye i prosent for alle stillingsgruppene.

I 2019 var det en prioritering av stillingsgruppene med 3- og 4-årig U/H-utdannelse. Tilleggene for disse stillingsgruppene ga et bidrag til datolønnsveksten med henholdsvis 4,7 og 3,8 prosent. Lavest tillegg i prosent ble gitt til stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» med 2,2 prosent.

I 2018 varierte tilleggene med 1,3 til stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» til 1,9 prosent til stillingsgruppene med henholdsvis krav om 3, 4 og 5-årig U/H-utdannelse.

2022-oppgjøret

I skrivende stund er tre forbund i streik. Tallene som her presenteres for 2022-oppgjøret er det som ble avtalt under meklingen i juni 2022.

I oppgjøret i 2022 ble det gitt særskilte tillegg til arbeidstakere ved ansiennitetstrinn 0 og 2 år. De særskilte tilleggene ble gitt for å øke garantilønnen på de laveste ansiennitetstrinnene, og samtidig nulle ut ansiennitetstilleggene fram til ansiennitetstrinn 6 år. Lønnstilleggene varierte derfor fra 12.000 kroner på alle ansiennitetstrinnene til stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» til 36.000 kroner på laveste ansiennitetstrinn til stillingsgruppen «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning». 

 (*) Tilleggene gjelder fra 1. januar 2023.

Sentrale lønnstillegg i 2022 (og 1. januar 2023)

I tillegg til lønnstillegg gjeldende fra 1. mai 2022, ble det i 2022-oppgjøret også avtalt lønnstillegg på øverste ansiennitetstrinn gjeldende fra 1. januar 2023 for utvalgte stillingsgrupper. Stillingsgruppene dette gjelder er «Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning», «Lektor og Stillinger med krav om mastergrad» og «Lektor med tilleggsutdanning». Tilleggene per 1. januar 2023 er på henholdsvis 4.500, 6.000 og 7.000 kroner.

Tabellen under viser gjennomsnittlig kronetillegg per årsverk per stillingsgruppe i 2022. Tabellen viser både uten og med tilleggene gjeldende fra 1. januar 2023.

Kilde: KS

Gjennomsnittlig kronetillegg per årsverk per stillingsgruppe i 2022 (inkl. tillegg per 1. januar 2023

Når 1. januar 2023-tilleggene ikke inkluderes, ble det gitt høyest gjennomsnittlig tillegg til stillingsgruppen «Lektor og Stillinger med krav om mastergrad» med 17.500 kroner. Deretter følger stillingsgruppene «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning» med et gjennomsnitt på nesten 17.000 kroner, og deretter «Lektor med tilleggsutdanning» med et gjennomsnittlig tillegg på 16.900 kroner. Lavest tillegg ble gitt til stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» med et gjennomsnitt på 12.000 kroner.

Dersom vi også inkluderer tilleggene som gis per 1. januar 2023, ble det gitt høyest tillegg til stillingsgruppen «Lektor med tilleggsutdanning» med et gjennomsnittlig tillegg på 20.600 kroner. Deretter følger stillingsgruppene «Lektor og Stillinger med krav om mastergrad» med et gjennomsnitt på 19.200 kroner, og «Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning» med et gjennomsnitt på 18.700 kroner.

Ledere i kapittel 4 fikk i 2022-opgjøret et prosenttillegg. I gjennomsnitt utgjorde dette tillegget 15.000 kroner.

I 2022-oppgjøret ble det også avtalt å heve satsene for kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg fra 1. januar 2023. Dette er holdt utenfor. Økte satser for ubekvemstillegg berører om lag 35 prosent av årsverkene i kapittel 4. For eksempel berører det i svært liten grad undervisningspersonell. Men også når undervisningspersonell holdes utenfor berører økte satser for ubekvemstillegg om lag 45 prosent av årsverkene i kapittel 4.

Tabellen under viser bidraget de sentrale tilleggene ga til lønnsveksten i månedsfortjeneste i 2022. Kolonnen til høyre inkluderer også tilleggene med virkning per 1. januar 2023. Prosentene i den høyre kolonnen angir dermed anslått datolønnsvekst dersom disse tilleggene hadde blitt gitt i 2022. Økte satser for ubekvemstillegg per 1. januar er ikke med i tabellen.

Sentrale lønnstillegg sitt bidrag til lønnsveksten i månedsfortjeneste i HTA kapittel 4. Uten og med lønnstillegg per 1. januar 2023

Antall årsverk i stillingsgruppene

Antall årsverk i de ulike stillingsgruppene varierer fra i underkant av 5.000 i stillingsgruppene «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning» og «Lektor og stillinger med mastergrad», til nesten 93.000 årsverk i stillingsgruppen «Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger». Tabellen under viser antall årsverk i hver stillingsgruppe.

Kilde: KS

Antall årsverk per stillingsgruppe i HTA kapittel 4

Noen av stillingsgruppene synker i antall årsverk fra år til år, mens andre stillingsgrupper øker i antall årsverk fra år til år. For eksempel synker stillingsgruppene «Stillinger uten krav til utdanning» og «Adjunkt og stillinger med krav om 4 år U/H-utdanning» i antall årsverk, mens de andre stillingsgruppene øker i antall årsverk.

Årene 2016 og 2017

Fram til 30.4.2016 var kapittel 4 delt inn i kapittel 4B og 4C. Kapittel 4C omfattet undervisningspersonell, mens kapittel 4B omfattet alle andre i kapittel 4. 

Garantilønn for stillinger med samme utdanningsnivå og ansiennitet var høyere for undervisningspersonell enn for øvrige ansatte (bortsett fra ved 10 års ansiennitet for stillinger med hhv. 3 og 4 års utdannelse). Tabellen under viser garantilønn for stillinger med samme krav til utdanningsnivå, slik de var før oppgjøret i 2016.

Kilde: PSU – lønnsutvikling for undervisningspersonell

Garantilønn per 1.5.2015

I oppgjøret i 2016 ble det avgjort at kapittel 4B og 4C skulle erstattes med gruppe 1 og gruppe 2, og at stillingskoder med samme krav til utdanningsnivå skulle være i samme stillingsgruppe, og følge samme stige for garantilønn. Dette innebar at man innførte felles lønnsstiger for undervisningspersonell og øvrige ansatte. Gruppe 1 er stillingsgrupper uten krav om U/H-utdanning, mens gruppe 2 er stillinger med krav om U/H-utdanning. Gruppe 1 og gruppe 2 er ikke egne lønnskapitler, bare en sortering av stillingsgruppene. 

Oppgjørene i 2016 og 2017 ble brukt til å harmonisere lønnsstigene. Det vil si at garantilønnssatsene for undervisningspersonell i de aktuelle stillingsgruppene ikke ble hevet i disse oppgjørene. Undervisningspersonell fikk likevel sentrale lønnstillegg, slik at deres lønnsutvikling ble ivaretatt.

Tabellen under viser gjennomsnittlig kronetillegg per stillingsgruppe i oppgjørene i 2016 og 2017.

Kilde: KS
(*) I tillegg til sentrale lønnstillegg, ble det satt at en pott til lokale forhandlinger på 0,9 prosent.

Gjennomsnittlig kronetillegg per årsverk per stillingsgruppe i HTA i 2016 og 2017

I 2016 ble lønnstillegg gitt som differensierte kronetillegg som varierte med stillingsgruppe og ansiennitet. Høyest gjennomsnittlig tillegg fikk stillingsgruppen «Stillinger med krav om mastergrad» med 31.400 kroner. De høye tilleggene i denne stillingsgruppen var en del av harmoniseringen, slik at garantilønn kom på samme nivå som for lektorer. Lavest gjennomsnittlig tillegg i kroner fikk stillingsgruppen «Fagarbeider / tilsvarende fagarbeider», med i underkant av 9.400 kroner. Gjennomsnittlig kronetillegg for hele kapittel 4 var 11.200 kroner.

I oppgjøret i 2008 ble det innført en garantiordning om at arbeidstakere med 20 års ansiennitet ikke skulle ligge under et visst lønnsnivå, og at beløpet årlig skulle G-reguleres. Denne ordningen ble avviklet i lønnsoppgjøret i 2016. Lønnstillegg i stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» dette året er et resultat av avviklingen av denne ordningen.

I 2016 ble laveste sats for kvelds- og nattillegg økt fra 21 til 26 kroner. Dette er holdt utenfor. 

I 2017 ble lønnstillegg gitt som differensierte kronetillegg som varierte med stillingsgruppe og ansiennitet. Høyest gjennomsnittlig kronetillegg fikk stillingsgruppen «Stillinger med krav om mastergrad» med 39.300 kroner. Også i 2017 var de høye tilleggene i denne stillingsgruppen en del av harmoniseringen av stillingsgrupper med samme utdanningsnivå, men ulik garantilønn. Etter oppgjøret i 2017 var harmoniseringen ferdig, og stillinger med samme krav til utdanningsnivå, ble plassert i samme stillingsgruppe. Lavest gjennomsnittlig kronetillegg i 2017 fikk stillingsgruppen «Stillinger uten krav til utdanning» med 6.500 kroner. Gjennomsnittlig kronetillegg for hele kapittel 4 i 2017 var 8.400 kroner. I tillegg til sentrale lønnstillegg, ble det satt at en pott til lokale forhandlinger på 0,9 prosent.