Publisert: 26.02.2022
Arbeidsmarkedet – NAV
Antall helt arbeidsledige gikk markert ned i løpet av februar, og utgjorde i slutten av måneden 2,1 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert). Antall delvis ledige og ledige på tiltak har endret seg lite. Ujustert utgjør antall helt arbeidsledige 2,3 prosent som er nøyaktig det samme som for to år siden, rett før pandemien. Antall delvis ledige er derimot med 1,4 prosent av arbeidsstyrken 50 prosent høyere enn for to år siden.
Arbeidsmarkedet - AKU
Arbeidsledigheten ifølge SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU), falt med 0,3 prosentpoeng fra perioden august-oktober til november-januar og utgjorde i de tre foregående månedene i gjennomsnitt 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Det er også litt lavere enn rett før pandemien.
Utviklingen i sysselsettingen følger et tilsvarende mønster, men målt som andel av befolkningen har sysselsettingen steget mer enn arbeidsledigheten har falt i løpet av pandemien. Dette har blant annet sammenheng med mobilisering av ulike grupper som normalt er utenfor arbeidslivet, for å bøte på det høye sykefraværet.
Sysselsettingsraten, antall sysselsatt som andel av befolkningen i alderen 15-74 år, er den høyeste på nesten 10 år og var i perioden november-januar 69 prosent. Andelen sysselsatte menn var 6 prosentpoeng høyere enn for kvinner. Hvis man tar bort unge og kun ser på aldersgruppen 25-74 år – var 76 prosent sysselsatt.
Definisjonen av å være sysselsatt i AKU er at man i referanseuka har utført minst en time inntektsgivende arbeid og er i alderen 15-74 år, eller var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie eller permisjon med lønn. Permitterte regnes også som sysselsatt så lenge permitteringen ikke har oversteget tre måneder. Det skal dermed ikke så mye til for å bli definert som sysselsatt.
Det er bare bosatte som kan regnes som sysselsatte. Er man ikke bosatt blir man heller ikke trukket ut i spørreundersøkelsen. Derfor vil AKU systematisk undervurdere den samlede sysselsettingen i Norge, og ettersom det nå er færre korttids arbeidsinnvandrere enn før pandemien, trekker det sysselsettingen mindre ned nå enn tidligere.
For å bli klassifisert som arbeidsledige må du være uten arbeid og ha prøvd å skaffe seg arbeid i løpet av de fire siste ukene, og som vil være i stand til å begynne i arbeid i løpet av to uker. Permitterte regnes som ledige etter tre måneders permittering.
Befolkning
Befolkningen økte med 0,6 prosent i løpet av 2021, mot 0,4 prosent i 2020 som var svært lavt. Alt økte i 2021, antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere, men det var en økning både i fødselsoverskuddet og i nettoinnvandringen. Økningen i nettoinnvandringen utgjorde imidlertid hele 83 prosent av økningen i folkeveksten. Nettoinnvandringen i 2021 var 37 prosent høyere enn fødselsoverskuddet. Fødselsoverskuddet var litt høyere enn i 2019, mens nettoinnvandringen var klart lavere.
Befolkningen økte i alle fylker utenom de to nordligste. Begge disse fylkene hadde fødselsoverskudd og positiv nettoinnvandring, men altså negativ netto innenlands flytting. Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, mens det var to fylker, Innlandet og Vestfold og Telemark, som hadde et negativt fødselsoverskudd.
OECD-prognoser for Norge
Prognosene for norsk økonomi for 2022 som OECD presenterte denne uka, skiller seg lite fra de siste prognosene til SSB og Norges Bank. De regner med at de samlede investeringene vil øke i takt med fastlands-BNP med 3,7 prosent, mens privat konsum som viktigste driver vil øke med 6,6 prosent. Samlet eksport anslås å øke med 3,0 prosent. Konsumprisveksten ble anslått til 2,5 prosent. Anslaget på aktivitetsveksten er senket på grunn av omikrom, mens følgene av eskaleringen av Ukraina av naturlige grunner ikke er tatt hensyn til.
Litt om økonomiske konsekvenser av invasjonen av Ukraina
En rekke råvarepriser har økt eller vil kunne øke som følge av konflikten. Det bidrar til å forsterke utfordringene knyttet til relativt høy prisvekst i mange land. Mange økonomer mener det isolert sett vil føre til høyere renter. Jeg tror imidlertid ikke at den ytterligere økningen i råvareprisene vil føre til at rentene øker mer enn det de ellers hadde gjort i 2022.
Prisøkningene vil imidlertid kunne dempe den økonomiske veksten i OECD-området, og isolert sett dermed også redusere norsk eksport. Verdien av norsk eksport vil derimot kunne øke som følge av prisøkninger på råvarer inkludert energi. Dersom eksporten av russisk gass til Europa skulle reduseres kraftig eller stoppe helt, vil jeg tro økonomiene på kontinentet vil rammes hardt, og at norsk økonomi heller ikke vil gå klar.
Handel er gunstig for den økonomiske utviklingen i verden. Forsterkede økonomiske straffetiltakene mot Russland vil derfor også ha negative effekter på vestlige lands økonomier.
Markeder
Russlands aggresjon og etter hvert invasjon av Ukraina har preget markedene. Oljeprisen kom opp i hele 105 dollar per fat, og verdens børser, inkludert Oslo Børs, falt markert. Torsdag morgen falt verdien av oljefondet kraftig – og var da vel 800 mrd. kroner lavere enn ved siste årsskifte.
I løpet av fredagen har børsene tatt seg opp, oljeprisen falt tilbake til 97 dollar per fat og krona har styrket seg med 1 prosent og er 1,6 prosent sterkere enn for en uke siden (importveid). Verdien av oljefondet økte fredag med 100 mrd. kroner, men er fremdeles over 700 mrd. kroner under verdien ved årsskiftet. Isolert sett betyr det at potensialet for oljepengebruk reduseres med 21 mrd. kroner.
Olje- versus børsavhengige offentlige finanser
Utviklingen i oljepris og oljefond kan illustrerer hvordan norsk offentlige finanser har gått fra å være oljeavhengig til avhengig av verdens børser. Med oljeprisen fra torsdag som årsgjennomsnitt, vil oljeprisen være 70 prosent høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2022. Under normale omstendigheter, hvor gassprisen følger oljeprisen på vanlig måte, vil dette innebære en økning i statens oljeinntekter på 180 mrd. kroner. Dette kan imidlertid ses opp mot verdien av oljefondet som altså fredag er redusert med 700 mrd. kroner siden årsskiftet.
