Uke 14: NAV-ledigheten til himmels

NAV-tall for registrerte arbeidsledige var i (slutten av) mars nesten 400000, og helt ledige var 301 000 eller 10,7 prosent av arbeidsstyrken. Fra 9. mars og til og med torsdag 2. april kom det inn 347000 søknader om dagpenger, nærmere 90 prosent gjelder permittering. Tilfanget av søknader har gått en del ned siste to uker.

Arbeidsledigheten er meget lik i alle fylker, med unntak av Oslo som ligger på topp med 13,8 prosent og Nordland på bunn med 8,5 prosent. Øvrige fylker ligger mellom 9,6 og 11,1 prosent. Innen overnatting og servering har over 50 prosent søkt om dagpenger. I flere andre private tjenesteytende næringer ligger andelen på 18-30 prosent, og nederst ligger finansierings- og forsikringsvirksomhet med bare 2 prosent informasjon og kommunikasjon med 7 prosent. Både bygg og anlegg og industri ligger på gjennomsnittet med 10 prosent.  

Ifølge SSB var 124000 i begynnelsen av 2020 sysselsatt i tjenestenæringer direkte berørt av myndighetenes smittevernstiltak. Det utgjør 4,4 prosent av den samlede sysselsettingen.

Oljeprisen gikk i starten av uka helt i frø – 22 USD/fat. Det er ingen klar grense for når oljeprisen får store og raske negative konsekvenser for etterspørselen fra utvinningsnæringen, og det er jo først og fremst forventningene til fremtidige priser som vil være avgjørende for tilpasningen til næringen. Men vi ser at oljeselskapene alt har besluttet å redusere etterspørselen i forhold til tidligere planer. Også tidligere planer ville gitt nedgang gjennom 2020. Spørsmålet er altså hvor stor nedgangen nå blir. Med priser framover på dagens nivå vil det trolig bli innsparinger på alle fronter. Det som vil få de største virkningene på fastlandsøkonomien er at investeringene vil falle mye kraftigere enn tidligere antatt. Store igangsatte utbyggingsprosjekter vil neppe stoppes, men kan nedskaleres, mens planlagte prosjekter kan bli lagt på is. Det vil særlig dempe etterspørselen litt lenger fram i tid. Leting og mindre utbyggingsprosjekter knyttet til felt i drift, kan derimot bli utsatt eller droppet. Dette har alt bidratt til permitteringer i leverandørindustrien. Også bemanningen i oljenæringen (utvinningsnæringen) vil trolig komme til å bli redusert. Etter en tweet fra Trump kom prisen i en kort periode torsdag opp i 32 USD/fat. Fredag morgen var prisen igjen nede i 28,5, men kom opp i 34 dollar senere på dagen. Bakgrunnen er varierende tro på en enighet mellom Russland og Saudi Arabia om å redusere oljeproduksjonen.

Fredag 27.3 gikk KS ut med beregninger over kostnader og inntektstap i kommunesektoren og beregningene for skattetapet ble nærmere gjort rede for. Det samlede tapet forutsatt at den akutte fasen varer i 2 måneder ble anslått til i området 17-22 mrd. kroner. Da er ikke reduserte inntekter til barnehage/SFO, som er vedtatt kompensert, inkludert. Hvis den akutte fasen ikke går over før etter oktober, er skattetapet beregnet å øke med ytterligere rundt 10 mrd. kroner. Skattetapet begrenses av eksistensen av gode inntektssikringsordninger (som også er forbedret) og som skattes som lønn, og av at mye av skatteinngangen i 2020 er bestemt ut fra inntekter opptjent i 2019 og i de første månedene i 2020, samt reduserte skattefradrag fra gjeldsrenter. Usikkerheten knyttet til utbytte til personlige skatteytere, realiserte tap på verdipapir, nivå på formue og i hvilken grad skattekort/innbetalinger justeres slik at endringer fra det som var lagt til grunn får betydning alt i 2020, er meget stor. Anslagene på disse områdene må betraktes som forsiktige og usikkerheten her er ikke illustrert med et intervall i de samlede skattetapet.      

Regjeringen la mandag fram noen flere elementer knyttet til sine makroøkonomiske anslag: Skulle den akutte fasen var i 4 måneder, vurderes nedgangen i BNP Fastlands-Norge til å bli 4 prosent og ikke 2 prosent.

Tirsdag ble den 3. tiltakspakken vedtatt i stortinget, med kontantstøtte til næringslivet, tilførsel av 5 mrd. kroner til kommunesektoren samtidig som det ble lovet mer i RNB, 1 mrd. til studenter og flere andre elementer.

Finansdepartementet har regnet og anslår nå de direkte tiltakskostnadene til 140 mrd. kroner. Netto offentlige utgifter øker også på grunn av redusert skatteinngang, og anslaget nå er 201 mrd. kroner. Det innebærer at oljepengebruken er økt med ca. 50 prosent og anslås nå å tilsvare 3,9 prosent av verdien av oljefondet ved inngangen til 2020. Dette er dermed 0,9 prosentpoeng over handlingsregelens krittstrek. Dette sier imidlertid lite om hvordan 2021-budsjettet ligger an ettersom handlingsregelen er knyttet til verdien av fondet ved inngangen til 2021. Mange av kostnadene som påløper i 2020 er i sin natur engangskostnader, men det vil samtidig være betydelig virkninger på skatteinngangen også i 2021, selv om en skulle få en relativt rask normalisering av den økonomiske situasjonen.

Gjeldsveksten i bedriftene gikk på 12-månedersbasis ned i februar og har gått markert ned gjennom de siste 5 måneder og var i februar den laveste siden 3. kvartal 2017. Dette er et av mange tegn på at konjunkturnedgangen i norsk økonomi hadde begynt før korona hadde fått særlig betydning. Gjeldsveksten i husholdninger og kommunen var uendret fra måneden før. For kommunesektoren betyr det at det høyt nivå i det siste året har fortsatt. Utviklingen for husholdningene ser ut som et hvileskjær i en langsiktig tendens til fall, og er nå bare 2/3-deler av veksten ved siste topp i 2013.

Kronekursen har svingt en del gjennom uka, men krona var fredag litt sterkere enn for en uke siden. Sammenliknet med inngangen til året var krona importveid 12 prosent svakere.

Boligprisene gikk ned med 1,4 prosent fra februar til mars. Omsetningen gikk imidlertid kraftig ned. Det er grunn til å tro at en del boliger er trukket fra markedet, mens andre tilbydere en stund har økonomi og nerver til å stå imot skambud. Ettersom de kraftige korona-tiltakene kom midt i måneden, er det grunn til å tro at prisnedgangen blir klart større til april. En kan ikke utelukke at det vil være en systematikk i hvilke salg som på grunn av korona ikke blir gjennomført, slik at prisstatistikken ikke nødvendigvis vil gi et helt riktig bilde av prisutviklingen. Det kan for eksempel hende at boligene som selges er av en høyere kvalitet langs dimensjoner som statistikken ikke klarer å ta hensyn til. Mekanismen kan være at selgerne kan oppfatte bud som akseptable fordi de ikke helt ser hvor mye bedre deres objekt er sammenliknet med tilnærmet like objekter som kan være deres referansepunkter.