Skattevekst betydelig utover skatteanslag i både nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett har nærmest vært regelen de siste 10 årene. Merskatteveksten har likevel vært særlig høy de siste to årene. Det spesielle er også at skatteveksten i både 2021 og 2022, så rart det enn høres ut, kan føres tilbake til samme inntektsår, nærmere bestemt inntektsåret 2021. Forklaringen for merskatteveksten disse to årene er likevel forskjellig.

• Skatteopplegget for 2021 ble utarbeidet på et tidspunkt hvor effekten av covid-19 på aktiviteten i økonomien var høyst usikker. En tok høyde for at pandemien ville føre til redusert aktivitet og dermed lavere skatteinntekter. Som følge av dette ble den kommunale skattesatsen på inntekt økt fra 11,1 prosent i 2020 til 12,15 prosent i 2021, og tilsvarende fra 2,45 prosent til 2,70 prosent for fylkeskommunene, for å kompensere for redusert aktivitet. I ettertid har det vist seg at virkingen av pandemien på den økonomiske aktiviteten ble mindre enn fryktet og den økte skattøren «overkompenserte» for aktivitetsnedgangen. Kommunene og fylkeskommunenes inntekter fra løpende innbetaling av forskuddstrekk og forskuddsskatt for inntektsåret 2021 ble følgelig langt høyere enn det som var lagt til grunn i det opprinnelige skatteanslaget.
  
  
• I skatteopplegget for 2022 ble skattesatsene for skatt på inntekt til kommuner og fylkeskommuner nedjustert til henholdsvis 10,95 prosent og 2,4 prosent. Sammenlignet med satsene i 2021 ga dette isolert sett en betydelig nedgang i kommunesektorens skatteinntekter. Det ble antatt at lønns- og aktivitetsveksten ville trekke skatteinntektene opp til ønsket nivå.
  
  Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet ble det vedtatt en økning i utbytteskatten fra 2022. Dette førte til at mange skattytere tok ut ekstraordinært utbytte i 2021. Det ble bare i begrenset grad innbetalt tilleggsforskudd i 2021 for det ekstraordinære utbyttet, med den følge at skatten på dette utbyttet kom som innbetalt restskatt i 2022. Økte uttak av utbytter i 2021, kombinert med blant annet lave renter og dermed også lave rentefradrag, medførte også at kommunenes andel av samlet skatt fra personlige skatteytere til alle skattekreditorer ble undervurdert i den løpende foreløpige fordelingen av skatteinntektene gjennom 2021. Dette resulterte i at kommuner og fylkeskommuner først fikk disse inntektene tilført ved det korrigerte fordelingsoppgjøret for 2021 i skatteinngangen for november i 2022. Det ble også fordelt mye midler til kommunesektoren ved avregningen av marginavsetningen.

Virkningen av inntektsåret 2021 på skatteinntektene i 2022 blir tydelige når skatteinntektene brytes ned på skatteart og inntektsår. Tabellen nedenfor viser at veksten i innbetalt skatt som vedrører foregående inntektsår er høyere enn samlet vekst i skatteinntekter fra 2021 til 2022 både for kommuner og fylkeskommuner. Det er samtidig grunn til å merke seg at løpende innbetaling av forskuddstrekk og forskuddsskatt som vedrører inneværende inntektsår er redusert fra 2021 til 2022. Med andre ord er dette ikke et forhøyet nivå som videreføres fra 2022 til 2023.

Hvor sterk innvirkning innbetalinger av skatt for foregående inntektsår (2021) har hatt på skatteinngangen i 2022 blir enda tydeligere når en ser på skatteinngangen i et lengre perspektiv. Figuren nedenfor viser at mens skatteinntektene knyttet til foregående skatteår vanligvis har ligget på om lag 20 prosent av samlede skatteinntekter i kommuner og fylkeskommuner var denne andelen i 2022 økt til 30 prosent. Om lag 10 prosentpoeng av samlet skatteinngang for kommuner og fylkeskommuner i 2022 kan dermed forklares av økning i innbetalinger av skatt knyttet til foregående skatteår. Veksten i skatteinnbetalingene for foregående skatteår bidro til å trekke skatteveksten fra 2021 til 2022 opp med i størrelsesorden 30 mrd. kroner. Skatteinngangen i 2022 ville dermed, uten disse ekstraordinære merinntektene, vært om lag på nivå med det opprinnelige skatteanslaget for 2022, oppjustert med effekten av at veksten i lønn og sysselsetting i 2022 ble noe høyere enn opprinnelig anslått.

Når det gjelder forventninger til skatteinngangen i 2023 er det for tidlig på året til å si noe velkvalifisert om hvordan faktisk skatteinngang i 2023 vil utvikle seg. Det kan likevel påpekes at merskatteveksten i 2022 i hovedsak var relatert til inntektsåret 2021, og er ingen indikasjon på underliggende vekst i skatteinntekter som videreføres fra 2022 til 2023. I tillegg har det gjennom 2022, i motsetning til de foregående årene, vært en betydelig renteoppgang. Dette øker risikoen for reduserte restskatter og økte tilgodebeløp ved skatteavregningen for inntektsåret 2022 som også vil kunne ha negativ effekt på marginoppgjør og korrigert fordelingsoppgjør. På den annen side er det ukjente faktorer, blant annet utbytteutbetalinger i 2022 og sysselsettings- og lønnsvekst i 2023, som også vil påvirke faktisk skatteinngang.

Vedlegg

1. Kommunenes skatteinntekter 2021 og 2022 fordelt etter skatteart og inntektsår

2. Fylkeskommunens skatteinntekter 2021 og 2022 fordelt etter skatteart og inntektsår