Publisert: 06.03.2023
Både 2021 og 2022 har vært kjennetegnet av sterk vekst i skatteinntektene og sterk prisvekst. Resultatnivået og resultatutviklingen må sees i lys av dette.
- Stor skatteinngang, særlig på slutten av året, bidrar til positivt resultat for kommuner og fylkeskommuner i 2022. Hadde vi ikke fått de ekstra skatteinntektene hadde vi nok fått mange kommuner med svake resultater, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.
- Spesialrådgiver Sigmund Engdal og rådgiver Johanne Olaussen, som har utført regnskapsundersøkelsen, legger til at 2022 var et krevende år med høy prisvekst.
191 kommuner, som har 74,7 prosent av befolkningen utenom Oslo, har svart på undersøkelsen. Disse kommunene har et netto driftsresultat på 2,5 prosent, mot 4,2 prosent i 2021.
Fylkeskommunene utenom Oslo ligger an til et resultat på 6,3 prosent, en reduksjon på 1,1 prosentpoeng fra 2021. Nivået på og utviklingen i fylkeskommunenes driftsresultater, må som for kommunene ses i lys av uforutsett skattevekst mot slutten av 2022 samtidig som prisveksten ble høyere enn anslått. Fylkeskommunenes disposisjonsfond økte med 1 mrd. kroner fra 2021 til 2022, til om lag 16.3 mrd. kroner.
- Fylkeskommunene har det nest beste resultatet i perioden 2015-2022, men det er veldig store forskjeller mellom fylkeskommunene sier Engdal.
Undersøkelsen viser også stor spredning mellom kommunene når det gjelder netto driftsresultat – fra minus 9,6 til pluss 18 prosent. Av kommunene som har svart på undersøkelsen er det 159 kommuner som ikke har vært berørt av kommunesammenslåinger de siste årene. 75 prosent av disse 159 kommunene har en spredning i sine netto driftsresultat på om lag 8 prosentpoeng, hvilket er den høyeste spredningen disse kommunene har hatt i perioden 2016-2022.
Kommuner med under 3000 innbyggere kommer best ut med netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger med 5,0 prosent. Resultatet i de øvrige kommunegruppene varierer fra 2,1 prosent i kommunene med 20 – 50.000 innbyggere til 3,2 prosent i kommunene med over 50.000 innbyggere.
– Det store bildet er likevel at 38 prosent av kommunene har bedre resultat i 2022 enn i 2021, understreker Engdal.
Brutto driftsinntekter økte med 5,5 prosent mens driftsutgiftene økte med 6,4 prosent, slik at resultatet av selve driftsaktiviteten (brutto driftsresultat) ble på 1,9 prosent av driftsinntektene i 2022. Lønnsutgiftene hadde en vekst på 5,8 prosent, mens pensjonskostnaden inkl. amortisering av tidligere års premieavvik økte med 9,7 prosent.
Disposisjonsfondene i utvalgskommunene økte fra 13,2 prosent av driftsinntektene i 2021, til 14 prosent i 2022. Det er store variasjoner mellom kommunene i utvalget, fire kommuner har negativt eller 0 i disposisjonsfond, mens 44 kommuner har disposisjonsfond på 20 prosent eller mer av driftsinntektene. Det er kommunene i Nord-Norge som har lavest disposisjonsfond som andel av driftsinntektene med 10,3 prosent. Kommunene i Trøndelag har størst disposisjonsfond med 14,8 prosent av inntektene.
Det gjøres oppmerksom på at regnskapsundersøkelsen kun omfatter regnskapet til kommunekassene. Kommunale foretak og interkommunale selskaper inngår ikke, og undersøkelsen gir således ikke hele bildet av kommunenes resultater i 2022.
Regnskapsundersøkelsen 2022
