Globalisering

Barn og unge vokser opp i et globalt samfunn preget av hyppige endringer, stor mobilitet og økt mangfold. Klimaendringer har store konsekvenser for lokalsamfunn og globalt.  Store flyktningestrømmer preger ulike deler av verden og arbeidsløshet og utenforskap er vedvarende utfordringer vokser. Denne globale konteksten gir muligheter og utfordringer for kommunene.
Koronaepidemien vil kunne forårsake store endringer i både levesett og økonomi.

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde store samfunnsutfordringer som fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Demokrati og godt styresett  er avgjørende for bærekraftig utvikling, og de 17 målene skal påvirke globale,nasjonale og lokale politiske agendaer for alle land i verden fram mot 2030.  FN har anslått at hele to tredeler av de 169 delmålene under de 17 bærekraftsmålene bare kan nås gjennom lokal innsats, og mange kommuner bygger nå sitt planverk på bærekraftmålene.

KS Landsting 2020 har vedtatt følgende samfunnsmål for bærekraftig utvikling:
Kommuner og fylkeskommuner møter behovene til de som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine, gjennom et sterkt representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse.

Utdanning er et selvstendig hovedmål blant de 17 målene fordi utdanning  og en en forutsetning for bærekraftig utvikling. I denne sammenheng er delmål 4.7 sentralt:

«Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt medborgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling».

Bærekraftmålene handler ikke minst om å skape en holdningsendring i befolkningen. Å endre holdning er krevende og bør starte tidlig. I barnehage og skole er bærekraftig utvikling et område som er løftet i rammeplan for barnehagen og nytt læreplanverk for grunnopplæringen. Barns medvirkning understrekes i de samme dokumentene og i FNs barnekonvensjon.  Derfor bør alle barnehager og skoler, men også lokale styringsorganer, ta barna med inn i arbeidet med å finne de nye løsningene allerede nå, til å prøve og feile, utforske og eksperimentere. Barn skal ikke bare lære om klimautfordringene, men også tas med i idedugnaden for å finne de nye løsningene.

Norge deltar i OECD-prosjektet Education 2030 med en delegasjon bestående både av kommunerepresentanter, KS og nasjonale myndigheter. Prosjektet har utarbeidet et rammeverk som løfter «student agency», en aktiv elevrolle som bygger på noen forutsetninger:

• Ha muligheten og viljen til å påvirke sitt eget liv og verden rundt
• Bygge grunnleggende ferdigheter for å kunne utøve en aktiv elevrolle
• Samskape med foreldre, lærere og lokalsamfunnet i læringsprosessen

EUs ulike programmer, både Erasmus og Kreativt Europa, gir kommunene gode muligheter til samarbeid og utvikling i Europa. Mange norske kommuner og fylkeskommuner har erfaring fra å delta i Erasmus-programmene. Det kulturpolitiske samarbeidet i EU er styrket og blir stadig bredere. Kreativt Europa gir norske kulturaktører støtte til samarbeid, kunnskapsutveksling, nettverksbygging og kompetanseheving.

Det nordiske prosjektet KIL (Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet) har  utarbeidet et manifest som bla sier:

• Kunst og kultur skaper arenaer for tilhørighet, fellesskap og deltakelse som er en forutsetning for det nordiske demokratiet.
• Kulturskolen er en viktig bidragsyter i det helhetlige oppvekstløpet der barn og unge dannes som mennesker, utvikler kunnskap og tilhørighet og finner sin egen stemme i samfunnets fellesskap.