Viktige stikkord er:

  • Kompetanse handler om ”å være i stand til”.
  • Kompetanse reflekterer totalpotensialet en person har – for å yte og utvikle seg.
  • Kompetanse er ikke en egenskap, men må sees i forhold til situasjoner, mål og krav.
  • Kompetanse egner seg ikke så godt for lagring, men får verdi gjennom å bli brukt.
  • Byggesteinene i kompetanse er kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger.
  • Kunnskaper er ofte overfokusert i kompetansearbeid, mens holdninger er underfokusert.
  • Den mest verdifulle kompetansen er ”taus”, dvs. vanskelig å måle og sette ord på.
  • Realkompetanse består av formell kompetanse (basert på utdanning) og uformell kompetanse (basert på erfaring).
  • Organisasjoner får tilgang til kompetanse gjennom sine medarbeidere.
  • Systemer, rutiner og databaser er ikke kompetanse, men virkemidler for å bruke kompetanse og tilrettelegge for utvikling og kvalitetssikring.

Andre relevante begrep:

Man snakker gjerne om begrep som endringskompetanse, handlingskompetanse, tverrfaglig kompetanse og samhandlingskompetanse. Alle disse formene for kompetanse kan forstås ut fra byggesteinene kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger.

Holdninger kan være helt avgjørende for om man er i stand til å være med på endringer, handle riktig, se ut over sine egne oppgaver og samhandle med andre. Uansett hvilke former for kompetanse vi snakker om, er det viktig å konkretisere hva de innebærer – f.eks. hva som kjennetegner god samhandlingskompetanse.

Se lenker under for en mer detaljert beskrivelse av kompetanse som begrep og ressurs.

Spørsmål til refleksjon ~ Kompetanse som begrep og ressurs

  • Har vi nok metakompetanse, dvs. kompetanse om kompetanse for å jobbe godt med kompetanse?
  • Hvilke byggesteiner i kompetanse: kunnskaper, ferdigheter, evner eller holdninger får vanligvis størst fokus hos oss?
  • Bør vi være spesielt oppmerksom på betydningen av visse komponenter, som f.eks. holdninger, i arbeidet med kompetanseplanen?

Gå videre til steg 5. Kompetanseanalyse